Onsdag den 5. november var en merkedag i Amerikansk politikk. I årevis har republikanerne arbeidet for å oppnå dominerende innflytelse i det politiske liv, og i mellomvalget som nylig gikk av stabelen, fikk de sitt gjennombrudd. Etter opptellingen av stemmene ble det klart at republikanerne hadde flertall i begge Kongressens kamre. Det betyr at republikanerne også tar ledelsen i viktige komiteer og grupper i Kongressen, og at reformforslagene som heretter kommer fra Det hvite hus nærmest kan dikteres gjennom i Kongressen. I Senatet har demokatene hatt kontrollen den siste perioden, men også her fikk republikanerne flertall med 51 seter. Ikke siden den korte perioden 1953-1955, i Dwight Eisenhowers første to år, har republikanerne kontrollert både Senatet, Representantenes hus og Det hvite hus.

I tillegg til å sette fokus på den militære og økonomiske situasjonen, har George W. Bush også andre sterke prioriteringer. Med den konservative organisasjonen Christian Coalition sterkt i ryggen, arbeider presidenten for å «bringe Amerika tilbake til Gud». Det ropes etter reform, at den kristne fronten må vise muskler og protestere mot avkristningen som finner sted. Konservative dommere må inn i lovgivende forsamlinger. Over 50 lovforslag er allerede vedtatt av det nye kristne flertallet i Representantenes hus. Presidenten selv er klar til å signere lovforslagene fra folkets representanter. Blant de prioriterte punktene er bønn i skolene og å gi barna undervisning i de ti bud.

I forkant av valget, arrangerte Christian Coalition en gigantisk politisk-religiøs storsamling. «Road to Victory» (Veien til seier), var tittelen på landsmøtet. Her ble bredden i bevegelsen for å reformere Amerika demonstrert. Ved flere uttalelser ble det gjort klart at kirke og stat måtte forene seg for å snu avkristningen av landet og bringe inn en mer konservativ lovgivning. Pat Robertsen påpekte at nasjonens framgang var avhengig av Guds velsignelse, og at folket måtte tvinges i kne. Joyce Meyer avla et gripende vitnesbyrd om hvordan hun tidligere hadde vært imot å blande politikk inn i religionen, men at hun hadde innsett at det var nødvendig for at samfunnet kunne vendes i riktig retning.

Christian Coalition er «den største og mest aktive konservative politiske gressrot organisasjonen i Amerika». Den er kjent for sitt hovedformål: Å fremsette en «pro-family agenda» (en handlingsplan for å fremme familie-verdier).

Christian Coalition er ikke den første organisasjonen i Amerika som arbeider for et mer konservativt samfunn, for å styrke moralen og familien. Både «Moral Majority» og «The Lords Day Alliance» har store likhetstrekk i deres ideologi. Det er ikke lenge siden «The Lords Day Alliance» lanserte sin gigantkampanje for å gjeninnføre familie-verdier i USA. I den forbindelse kom de med følgende uttalelse: «Ingenting er viktigere - og har heller aldri vært viktigere - enn opplæringen av våre unge til å vandre på Herrens veier. En viktig del av opplæringen involverer søndagen - en tid til å lære, hvile, tilbe og praktisere gode dyder.»

Men ingen av søsterorganisasjonene har tidligere nådd slike dimensjoner og øvd en slik innflytelse over Amerikansk politikk som Christian Coalition. Med presidenten som spydspiss, er det lyse utsikter for at de kan gjennomføre sine konservative reformer.

Med dette bildet klart i minne, reises følgende spørsmål: Hva vil de religiøse reformene i Amerikansk politikk føre til? Er nasjonen i virkeligheten på vei tilbake til Gud, eller gir Bibelen oss et annet bilde?

Før vi tar en konklusjon på disse spørsmålene, har jeg lyst til å ta dere med på en liten reise gjennom Johannes Åpenbarings 13. kapittel:

Det første dyret som beskrives, er vi kanskje godt kjent med. Gang på gang har vi fått påpekt at "de kjennetegn som karakteriserer Antikrist ifølge Skriften, passer fullstendig på Pavedømmet og dets tilhengere" _ med Martin Luthers ord.

USAs rolle forutsagt

I andre del av det 13. kapittel i Johannes' åpenbaring, legger vi plutselig merke til et nytt dyr som trer inn på arenaen. Vi får vite at det er dette dyret som kommer til å agitere for pavemakten, slik at de får gjennomført sine doktriner og trusler. Til å begynne med ser det nokså ufarlig ut _ det har to horn som et lam. Ungt, søtt og uskyldig. Jesus blir jo faktisk symbolisert ved et lam! (Joh. 1. 21) Denne makten/nasjonen må til å begynne med ha kristne og gode prinsipper. Den fremstår dessuten på en måte som er helt forskjellig fra alle de andre dyrene (rikene / maktene / nasjonene) som vi får beskrevet i Bibelen. Som oftest kommer dyrene opp av et urolig hav _ som dyret vi har identifisert som pave-makten. Dette dyret stiger i motsetning opp fra jorden. I Åp. 17. 15 finner vi at hav betyr folk eller folkemasser, og det motsatte må da være et folketomt område. Ordet som brukes for at dyret "kom opp" av jorden, betyr ordrett å spire eller vokse fram som en plante. Så denne maktfaktoren/nasjonen ser ut til å stå fram nokså fredelig i et lite bebodd område. Det kan ikke være en nasjon i den "gamle verden" (Europa osv.). De oppsto ved makt og kamp. Hvilken nasjon steg fredelig fram rundt 1798 (da paven fikk sitt dødssår), som er den tidsepoken Johannes ser synet? Det er ikke noe annen nasjon enn USA som kan passe på denne beskrivelsen!

"Det hadde to horn som et lam..." Hvilken betydning har så de to hornene? Vi vet at Amerika har to gode grunnprinsipper: Republikanisme og protestantisme. De la også an på å lage en grunnlov basert på borgelig og religiøs frihet _ og et viktig prinsipp i den forbindelse var skillet mellom stat og kirke. Staten skulle ikke blande seg inn i saker som hadde med religion å gjøre.

Men tross dets gode begynnelse, får vi til vår forbauselse vite at lamme-dyret kommer til å tale som en drage. Det var da en slående kontrast! Hvordan "taler" et land? Gjennom sin lovgivning. Det ser derfor ut til at nasjonen Amerika i framtiden vil åpenbare Satans karakter i sin lovgivning _ som er det motsatte av religions- og samvittighetsfrihet. Det står videre at det vil utøve all den makt som det første dyret hadde, slik at det får hele jorden til å tilbe det første dyret. Amerika vil altså samarbeide med pavemakten i å få folk til å bøye seg for pavemaktens krav _ det vil hjelpe til med å samle alle folk under pavemaktens paraply. Og det stopper ikke her. Det står at lammedyret vil gjøre store tegn og under for å forføre menneskene til å tilbe det første dyret. Det vil til og med lage et bilde av dyret, og gjøre slik at de som ikke tilber dyrets bilde vil bli drept. Det vil dessuten være med å innføre "dyrets merke", og sørge for at de som ikke tar dette merket ikke kan få kjøpe og selge (Åp. 13. 15-17).

Hva betyr så alt dette i praksis? Hvilken rolle kommer USA til å spille i framtiden?

På grunnlag av det vi allerede har studert om dyret, bildet og merket, kan vi skissere følgende helhetsperspektiv:

Amerika vil endre karakter, og bli en av Roms støttespillere. Det som er karakteristisk for Den Katolske Kirke, er at stat og kirke står sammen. Kirken vil bruke staten for å gjennomtvinge religiøse lover. USA er nå i ferd med å danne et bilde av dette katolske styresettet - "dyrets bilde". Med loven i hånd vil det landet som en gang ble betegnet som religionsfrihetens land være med å undertrykke samvittigheten. Det ser nå ut til at et av de første stegene vil være å innføre bønn i skolene ved lov. Da vil staten lage lover som har med religion å gjøre, og det vil bryte med den Amerikanske grunnloven. Amerika har allerede tidligere, i slutten av Bill Clintons presidentperiode, laget lover som har med religion å gjøre, nemlig lovforslaget HR2431 - og mer vil komme etter hvert. Bibelen åpenbarer at USA, mot alle odds, vil innføre "dyrets merke" - lover som påbyr alle mennesker å holde den falske hviledagen; søndagen. (Pavemakten anerkjenner selv søndagen som sitt autoritetsmerke). De som ikke vil adlyde, vil ikke få kjøpe og selge, og det vi til og med bli gitt befaling om at de skal drepes (Åp. 13. 15-17).

Det vil bli en enorm åndskamp, og nesten hele verden vil bøye seg for pavemaktens påbud. Men det vil være en liten gruppe mennesker som ikke gjør det. De vil ha Gud som sin autoritet, holde Hans hviledag, sabbaten, Bibelens syvende dag i uken, i stedt for den falske menneskeproduserte hviledagen, søndag. (1. Mos. 2. 1-3; 2. Mos. 20. 8-11; Neh. 13. 15-21; Matt 5. 17-19).) I Johannes' åpenbaring, kapittel 15, vers 2, får vi vite at de som har seiret og står på glasshavet hos Gud i himmelen, har seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall…

Guds velsignelse

Kan du se at det det nå legges opp til i at Amerika kan passe inn i bildet Bibelen maler? Vi er blitt bedt om å tyde tidenes tegn (Matt. 16. 2-3; Matt. 24. 32-33). Jeg vil bare oppfordre den enkelte til å følge med på utviklingen som finner sted. Det handler ikke om å rope «ulv, ulv» før tiden, men å våke og være oppmerksom på hva som er i gjære. Det handler ikke om å være lidenskapelig kritisk og mistolke motiver, men vi må se bak fasaden og plassere det vi ser i et profetisk perspektiv _ uten å ta for raske konklusjoner. I utgangspunktet høres det svært bra ut å sette de ti bud på dagsorden, og legge vekt på familie-verdier (deriblant å styrke søndagen). Men hvordan skal vi stille oss når det de vil henge opp er de forfalskede ti budene (de ubibelske, katolske katekismebudene, som er adoptert inn i de frafalne protestantiske kirkene) og den forfalskede hviledagen, søndagen? De tror at dette må gjøres for at Gud kan velsigne USA som en nasjon. Men hvordan kan USA tro at Gud vil velsigne deres land ved å sette Guds ti bud til side, og i stedet henge opp de ubibelske katolske budene? Og i neste trekk: Hvordan kan USA tro at Gud vil velsigne deres land ved å innføre den menneskeproduserte katolske hviledagen? At USA innfører disse trekkene vil bli skjebnesvangert for denne nasjonen. Gud sier: Hvis du følger Mine lover og bud, da vil det gå deg godt, hvis ikke vil forbannelsen komme over deg. USA er nå i ferd med å velge velsignelsen eller forbannelsen. Gud som autoritet eller dyret =pavemakten og den frafalne protestantismen som sin autoritet, Guds bud eller katekismebudene som sin målesnor. Kan dere se Satans mesterstykke? Han legger sin strategi så tett opptil det ekte som mulig. Er det underlig at selv de utvalgte skal bli forført - om det var mulig (Matt. 24. 24)?

For over hundre år siden skrev den Amerikanske forfatterinnen Ellen G. White:

"Folkets ledere påstår «at det moralske og åndelige forfall hovedsakelig skyldes at den såkalte «kristne sabbat» blir vanhelliget, og at samfunnsmoralen i høy grad ville bli bedre hvis man kunne tvinge igjennom søndags-helligholdelse. Dette kommer tydeligst til uttrykk i Amerika... Deres talsmenn gir seg ut for å ville fremme samfunnets høyeste interesser, mens de som ikke vil samarbeide med dem, blir stemplet som fiender av... reform.

At en bevegelse som går inn for å forsvare en villfarelse, også er med i et arbeid som i seg selv er godt, rettferdiggjør ikke villfarelsen. Vi kan skjule en gift ved å blande den i sunn mat, men dette forandrer ikke giften. Den blir tvert imot enda farligere, fordi folk da lettere kan få den i seg uten at de selv vet om det. Satans taktikk består i å blande løgn med nettopp så mye sannhet at den vekker tillit.

Lederne i søndagsbevegelsen kan nok gå inn for å fremme nødvendige tiltak som er i samsvar med Bibelen. Men når de kobler disse reformene sammen med krav som kommer i konflikt med Guds lov, kan hans tjenere ikke samarbeide med dem. Ikke noe kan gi dem rett til å sette til side Guds bud til fordel for menneskelige vedtekter...

Protestantene i De forente stater vil ... strekke seg ut over avgrunnen mot romerkirken. [De vil] følge i pavemaktens spor og trampe ned den enkeltes rett til å følge sin samvittighet.

Katolikker, protestanter og verdslige mennesker uten forskjell vil godta ytre gudsfrykt, men ikke dens kraft. De vil oppfatte denne alliansen som en storslått bevegelse som skal omvende verden og innvarsle det lenge ventede tusenårsriket...

Satan er interessert i krig... [Han] arbeider også gjennom naturkreftene... på alle steder og i utallige former utøver han sin makt gjennom ulykker og katastrofer på sjø og land, i store branner, i veldige tornadoer og fryktelige haglvær, i stormer, oversvømmelser, sykloner, flodbølger og jordskjelv... Så vil den store bedrageren få folk til å tro at disse ulykkene skyldes dem som tjener Gud... De vil påstå at mennesker provoserer Gud når de misbruker søndagen, og at denne synden har medført ulykker som ikke vil opphøre før søndagsfeiringen blir strengt håndhevet... Det vil komme budskaper fra åndene om at Gud har sendt dem for å overbevise dem som forkaster søndagen, om at de tar feil, og at landets lover skal respekteres på lik linje med Guds lov. De vil beklage ugudeligheten i verden og støtte religiøse forkynnere som hevder at moralen i samfunnet er en følge av ringeakt for søndagen...» -Mot Historiens Klimaks, s. 453-455

Kan vi se at det bygger opp til slike tilstander? Jeg behøver ikke dra sterke konklusjoner selv. Men jeg har en byrde for at vi må ha øynene åpne og legge merke til om utviklingen vil bli slik som den er forutsagt. Jeg er overbevist om at det går den veien profetien peker. Opptakten er godt igang... Vi minnes igjen ordene til George Bush: "Den beste måten å ære pave Johannes Paul II på, er å lytte til hans ord og sette hans ord og lære ut i praksis her i USA".

Vanskelige tider ligger utvilsom foran dem som ønsker å være lydige mot Guds bud. Seieren er lovt til dem som har «de helliges tålmodighet», som «holder Guds bud og har Jesu tro» (Åp. 14. 12). Men hvordan kan vi få den rette motivasjonen, slik at vi kan makte å ta de vanskelige valgene og gå igjennom de konfliktene og prøvelsene som helt åpenbart vil møte oss? Da hjelper det ikke bare å forstå logikken, frykte straffen eller innse de fordelene det innebærer å stille seg på Gude side. Det må bli noe indre og personlig som driver oss. Vi må forstå åndskampen, og hvilken brikke vi er i spillet. En verden utenfor den vi er vant til, må bli åpnet for oss. Vi må se Jesus, som var villig til å stige ned fra sin opphøyde posisjon som hele universets konge og bli et lite foster i en fattig kvinnes mage. Se Ham når Han tålmodig bærer all den fornærmelsen som blir slynget imot Ham _ den utrolige utakknemligheten fra dem Han elsker så dypt og er kommet for å redde. Se Ham der Han intenst kjemper sin siste kamp mot djevelens mørke hærskarer. Det er så tungt og mørkt at Han lurer på om Han vil tape slaget, at alt er forgjeves, at Han for evig vil bli adskilt fra Gud og at menneskene aldri kan bli gjenforenet med resten av det lykkelige universet. Men Han seirer. Han seirer som en forbryter spikret til et kors _lemlestet... av dem Han elsket og kom for å redde.

Jesus er seiervinneren. Når vi tar imot den frelsen som Han har tilveiebrakt, i tro, har vi gått over fra døden til livet. Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Nå ser det ut for at USA og pavemakten vil seire, men Bibelen sier at det er disse maktene - i endetiden - som vil stride sammen mot Lammet (Kristus), og de som står på Lammets side, men Lammet vil seire over dem. Bibelen gjør det helt klart at både dragen (Satan), dyret (pavemakten), og den falske profet (den frafalne protestantismen) og alle som har tatt deres parti, til slutt vil få sin skjebne i ildsjøen, den annen død (Åp. 19. 20 og Åp. 21. 8), mens Gud vil skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor - i Kraft av Lammets blod (Åp. 21. 1-6).

Vi ser at Bibelens endetidsprofetier nå oppfylles rett foran våre øyne, som veene på den fruktsommelige, derfor må vi bestemme oss nå for helt og fullt å stille oss på Guds side nå, slik at Hans løfter i Apostlenes gjerninger 1.8 og Johannes evangelium 14. 1-4, kan oppfylles i og gjennom oss.

Etter valget i Amerika den 5. november, har republikanerne en slik dominerende innflytelse at de nærmest kan diktere igjennom sine ønskede reformforslag.

Valgresultatet ga det republikanske partiet kontroll over både Det hvite hus, Representantenes hus og Senatet. Bush ønsker å benytte anledningen til å gjennomføre en mer konservativ lovgivning, som mange av de kristne organisasjonene i lang tid har arbeidet fram imot. Etter terrorangrepet 11. september i fjor, ropes det mer enn noen gang etter sikkerhet og trygghet. -Vi må føre nasjonen tilbake til Gud, slik at Han kan velsigne, sier de religiøse lederne.

Under dekke av å sikre seg mot nye terrorist-angrep trappes overvåkningen opp. Knapt to uker etter at seieren for republikanerne var sikret, ble lovforslaget om indre sikkerhet og opprettelsen av et nytt superdepartement for hjemlandets sikkerhet godtatt i Representantenes hus. Det nye lovforslaget går langt i å gi myndighetene rett til å overvåke landets borgere. Myndighetene vil ha innsyn i internett og e-post, og det samme gjelder bank- og telefontjenster, kredittkort og kjøp av alle typer tjenster.

For noen er dette urovekkende signaler, men amerikanerne ser ut til å svelge det meste, bare de får bekyttelse mot terrorangrep. Det virker som om lovforslaget får en bred aksept, tross at det har kommet til dels sterke innvendinger mot alt hemmelighetskremmeriet som omgir den nye loven. Det hvite hus har satt hemmelighold og friest mulig tøyler for ordensmakten og de hemmelige tjenester i høysetet.

I slutten av oktober fant det sted at annet bemerkesesverdig gjennombrudd i Amerika - også med relevans til overvåkning. Den første elektroniske brikken, som kan opereres inn under huden på mennesker, ble godkjent av den amerikanske mat- og legemiddelasministrasjonen (FDA).

Fem måndeder tidligere ble ID-brikken VeriChip implantert i tre familiemedlemmer i Florida. Det satte i gang en høylydt debatt. Mange fryktet at brikken ville bli brukt til å overvåke mennesker og advarte mot at privatlivets fred kunne bli krenket. Produsentene hevdet at VeriChip ville revolusjonere alt som har med sikkerhetsspørsmål å gjøre, og være en vesentlig hjelp i helsevesenet for å fastslå pasienters identitet. Den vil også kunne benyttes i stedet for kreditt- og bankkort, slik at man bare ved å scanne armen kan betale eller ta ut penger fra kontoen.

-Uansett er disse databrikkene en form for elektroniske lenker, en slags digital kontroll, sier direktør Marc Rotenberg i Electronic Privacy Information Center.

Hvorfor så massive anstrengelser for et sterkere kontroll-samfunn? Hendelsene den siste tiden har gitt trumfkortet: Kamp mot terrorisme, kriminalitet og fundamentalisme.

Men hvordan skal vi forstå dette i et profetisk perspektiv? Er det enda et tegn som viser oss at sandkornene i timeglasset er i ferd med å renne ut?

I Åpenbaringen får vi et klart bilde av en hel verden som undrende følger etter dyret. De vil vende seg mot en liten minoritet «som holder Guds bud og Jesu tro». Disse vil bli beskyldt for å være fundamentalister som forstyrrer verdensfreden. De er like lite villige til å underordne seg herskernes Bibelstridige lovgivning, som Mordekai var til å underordne seg Hamans uberettigede krav om tilbedende anerkjennelse (Ester 3).

Raseriet vil tennes på nytt, og få det samme utfall som det fikk i Xerxes dødsdekret for nesten 2500 år siden: «Han [Amerika, under innflytelse av pavemakten] ble gitt makt til å ... gjøre slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde skulle drepes.» (Åp. 13. 15)

Den siste kampen kommer til å stå om lydighet og tilbedelse av åndsmakter. «Dyrets merke», som Åp. 13 sier at vil tvinges på alle mennesker, er ikke ID-brikken, slik mange kristne forkynnere indikerer. Hva har en ID-brikke med tilbedelse å gjøre? Dyret og Lammet er motpoler i kampen, og hver har et merke/segl som kjennetegner deres etterfølgere. Gud har satt Sitt segl i hviledagsbudet, og sier at sabbaten er et tegn mellom Ham og Hans folk, mens pavemakten (som alle kjennetegnene på dyret passer på) sier at søndagen, som de har innført i stedet for sabbaten, er et merke på at de har guddommelig makt og autoritet (Åp. 13. 16-17; Åp. 7. 1-4; 2. Mos. 20. 8-11; Esek. 20. 12+20). «Dyrets merke» blir en test på hvilken autoitet vi vil være lojale imot.

Men Bibelen forteller oss at det vil bli innført lover som gjør at «ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket» (Åp. 13. 17), og vi begynner nå å fatte hvilke midler de kan bruke for å få gjennomført en slik kontroll.

Når vi legger alle brikkene sammen i det bildet vi ser av samfunnssituasjonen i dag, ser vi at det går imot oppfyllelsen av profetiene. Vi kjenner til at USA er det landet som vil stå i spissen for å innføre «dyrets merke» og «dyrets bilde». De religiøse kreftene vil gjøre bruk av staten for å tvinge igjennom sine religiøse lover.

Bush-administasjonen har sterke religiøse krefter i ryggen, og arbeider imot en mer konservativ religiøs lovgivning. Bønn i skolene og undervisning i de ti bud (versjonen som er forfalsket av den Katolske Kirke), står sentralt. Familie-verdier prioriteres også høyt, og under denne kategorien har søndagen blitt vektlagt som familie-dag av «The Lords Day Alliance». Samtidig som vi ser at det arbeides for en mer konservativ lovgivning, trappes kampen opp mot terrorisme/fundamentalisme, og i skyggen av dette arbeides det for et ultra-overvåket samfunn. De som står i veien for verdensfreden skal ryddes av veien. Kan dere se hvor dette bærer hen? Det er som om de arbeider etter oppskrift av det Bibelen forutsa for nesten 2000 år siden, og som Ellen White utdypet for over 100 år siden i boken «Mot Historiens Klimaks».

Mer enn noen gang må vi studere profetiene, så vi kan være våkne og tyde tidenes tegn!

Vennlig hilsen Silvia Struksnæs